Deathdealer skrev for noen dager siden en leseverdig novelle basert på noen karakterer fra vgb. Hennes evne til å fange karakterenes vesen og beherskelsen av antydningens kunst gjorde at det ikke var nødvendig å nevne noen navn for at observante lesere skulle skjønne hvem hovedpersonene var.
Jeg er ingen mester i antydningens kunst, så det er ingen tvil om hvem som medvirker i denne historien…

Vinen nippes til i plastglass og det er en høylytt glad stemning denne åpningsdagen på Kunstnernes Hus i Oslo. ALLE av betydning er der, de intellektuelle som skal vise  at de kan kunsten å kritisere kunst, forretningsfolk som kjøper kunsten og en og annen bygdetulling som har forvillet seg inn her. For å ikke snakke om kunstnerne som for anledningen er kledd i sort for å drukne i mengden og later som de egentlig ikke vil ha oppmerksomhet. Men smilet sitter løsere i dag enn vanlig. Nervøsiteten over å vise fram sine skatter, sine innerste tanker for alle disse menneskene som kan enten kjøpe eller hate det de har lagt ned så mye arbeid i, er byttet ut med en stolthet over at utstillingen ble ferdig i tide.  Hodet heves og skuldrene senkes litt mer for hver positive tilbakemelding fra alle som ser på bildene.

Sjalle har allerede solgt to av sine bilder, det ene til en av hans faste kunder, Deathdealer. Hun falt pladask for hans dystre, halvveis abstrakte portrett av en sterk og mystisk kvinne. Isdronningen har valgt seg ut et bilde av en ensom ulv som prøver desperat å sjarmere smågrisene. Hun ser rundt seg i rommet, liker å ha oversikten. Har stort sett fått med seg hvem som er her allerede. Plutselig føler hun seg litt urolig, det er akkurat som om noen iakttar henne… Så får hun øye på ham som ser på henne i fra andre enden av rommet. Han smiler lurt og blunker. Hvem kan dette være? Det er virker som om han vet hvem hun er, men hun kan ikke huske å ha sett ham før? Hun smiler frekt tilbake og holder øyekontakten noen sekunder… Mannfolka pleier å vike unna da,  men denne gangen er det hun som må gi tapt. Hun later som ingenting, snur på stiletthelene og tripper bort etter en nytt glass vin.

Ved bardisken kommer hun bort i en kar hun ikke hadde ventet å se her! Redneck ser noe malplassert ut i sine cowboy-boots og med Rema-posen i hånden, en six-pack er klar for festen etterpå. Isdronningen skåler med Redneck og de er begge enige om at whisky burde vært innført som velkomstdrink på kunstutstillinger, i stedet for denne søte hvitvinen!
Redneck påstår hardnakket at han har forvillet seg inn her ved en feiltagelse, men Isdronningen legger merke til at han ser ganske nysgjerrig på flere av bildene av lettkledde piker. Hun får også øye på en kjent skikkelse ved siden av Redneck, Sjefsbitch! Hun har også tatt turen inn til Oslo, og det er nok ikke helt tilfeldig at Redneck står der ved siden av henne. Etter flere måneder med flørtende kommentarer mellom de to innbitte single menneskene, tok de begge til fornuft og avtalte en date i Oslo. Og havnet altså her… men kvelden er ennå ung! Solstrålen Sjefsbitch ser ut til å ha fått Redneck til å revurdere sitt syn på kvinner og gå tilbake på teorien om at kvinner og menn ikke passer sammen!

Herr N! diskuterer med seg selv om han egentlig liker bildet han står foran og funderer over hvordan han kan skrive en anmeldelse av utstillingen som vil gi førstesideoppslag i VG. OlePetter kommer med forslag til hvordan Herr N! kan vinkle saken for å nå målet sitt. Ghostbuster kommenterer at det er i hvert fall er nok av lettkledde kvinner på bildene og at  de sikkert har latt seg avbilde i et desperat forsøk på å få seg noe! Herr N! ler høyt av denne fortreffelige observasjonen!

Prinsesse Hella snakker i ett sett og Aetius hører tålmodig på henne. Han liker å få oppmerksomhet fra denne rappkjefta jenta, det er gøy å imponere henne med sine kunnskapsrike kommentarer og hun har da i grunnen en utrolig sjarmerende latter… Peder Ås er så vidt innom hjemlandet en liten tur. Han tar opp tråden med Aetius om at menneskerettigheter kommer før idrett og at den norske regjering er en gjeng med feiginger som ikke vil boikotte OL i Kina! Aspirerende Sint Ung Mann ved navn Christian kommer med en provoserende kommentarer om at idrett må komme først uansett! Deathdealer kaster seg inn i debatten og snart må Isdronningen gå inn og roe gemyttene blant  debattantene og minne dem på at det i dag skal vi slappe av, kose oss med vinen og nyte de fine bildene!

Sint Ung Mann ved navn Anders (tidligere Nalleballe) kunne ønske at det var litt mer miljøfokus som tema for noen av bildene, det er tross alt en alvorlig klimaendring på gang! Anders poengterer dette til Deathdealer og de er begge enige om at utstillingen helt klart kunne hatt en mer samfunnskritisk vinkling. Så har de sitt seriøse alibi i orden og begynner å le og fjase om blogghorer og andre metabloggiske begreper… Sjalle kaster seg ivrig inn i samtalen, men blir synlig irritert over at Deathdealer faller for fristelsen til å lire av seg noen uforståelige latinske fraser.

Argus nikker bifallende til fotografiene har ser på, her var det mange fine linjer, fargernyanser og en og annen komposisjon basert på det gylne snitt! Han vurderer igjen å utlyse en fotokonkurranse og gleder seg over de unges lek med kameraet. Obstfield har bidratt med flere klaustrofobiske og halvveis abstrakte bilder. Stillheten i bildene formelig skriker ut smerten som ligger bak fotografiene tatt av en mann som synes det er underlig å være fra ”3rd planet from the Sun”. Zuul prater i ett sett og hopper fra det ene temaet til det andre, alltid med en leken seriøsitet. Han nyter at det er mange som lytter til ham og har stadig nye historier å komme med, slik at han klarer å holde på oppmerksomheten til sitt trollbundne publikum. Det står etter hvert en stor folkemengde rundt Obstfield og Zuul som utfordrer hverandre og vikler seg inn i stadig mer absurde historier.

Dunkman, Starlett og Adolph blir stående foran et bilde med religiøse undertoner, og debatten når fort et høytravende nivå om moral og etikk som de fleste andre her inne ikke klarer helt å følge med på. Som den gode ateist han er, kommer Adolph trekkende på det ene bibelsitatet etter det andre og beviser atter en gang at de gamle er eldst og hvorfor hans Fyrtårn kan spre lys og kunnskap til kommende slekter. Starlett imponerer med sine kunnskaper om de store verdensreligioner og Dunkman klarer å formulere selv tunge argumenter på en lettfattelig og artig måte.

Tilhengerfeste og Esermika står i et hjørne og kikker nysgjerrig på hverandre, ser ikke ut til at de har fått med seg så mange bilder.. de blir raskt enige om å gå og se en film i stedet!
Carpe, Solems Lee og Bt står sammen med andre veteraner og er litt irritert over alle de unge som tar så mye plass, men morer seg samtidig over de unges spillopper som minner om gamle dager da de selv var sprø og kom med frekke ironiske sleivspark mot det Etablerte. De gleder seg alle til at det at det snart er tid for hvitvinskvelder på terrassen i til Bt. Simonsen kaster på det lange lyse håret, nikker og smiler og føler seg komfortabel i gruppen av veteraner, men legger merke til at de er flere spennende menn mellom 20 og 30 år som hun godt kan tenke seg å ta en prat med; ) Bloggadelen skuer utover forsamlingen og vurderer å mingle litt blant nykomlingene, om ikke annet enn for å vise at de faktisk fremdeles er her!

Breiflabben er tilbake fra safari i Afrika og liker spesielt godt et bilde av et meget tilrekkende kattedyr. Sitting Bull og Bentih er i grunnen ganske enige i at bildet er bra!
Chocolatehead, Vanawilwariel og BehindBlueEyes er tilstede både i rommet og på noen av bildene, de har stilt opp på noen spennende portretter av en til nå ukjent kunster. Isdronningen synes det kan minne litt opp bildene til Modigliani, fotografen har nok hentet noe inspirasjon fra denne bohemske kunstner.  De flørtende blikkene på bildene antyder at det kan ha vært et nært forhold mellom modellene og fotografen. Babalon har klart å få fri fra mannen sin i kveld og kikker nysgjerrige på de sensuelle bildene. Plutselig står kunstneren selv blant de fire jentene og de kaster seg over ham med kyss og små kniiiis. Pistolero prøver så godt han kan og gi dem alle like mye oppmerksomhet…
Amazing Grace ser opptrinnet og himler oppgitt med øynene over denne nesegruse beundringen for en mann som ikke har noe særlig å bidra med og stort sett uttaler seg med 3-ords-setniger og malende ord som mmmmmmmmmwah!

Det går et lite gisp gjennom forsamlingen når MarocJenta entrer rommet, en muslimsk jente på kunstutstilling? Og skal si denne jenta vet å bruke øynene… de store mørke øynene innrammet av lange øyevipper får enhver mann til å drømme om å bli opptatt i hennes harem!
Hun går med største selvfølge rett bort til Pistolero som et øyeblikk klarer å glemme alle de andre søte bloggpikene. Prinsesse Hella får med seg det hele og løsriver seg fra Aetius for å kaste seg inn i kampen om revolvermannen!
Isdronningen har nå skjønt hvem det var som kikket så ertende på henne, hun har gjenvunnet kontrollen og går med faste steg bort til den stadig større beundrerskaren rundt Pistolero. ”Fine bilder” sier hun og kysser ham raskt på begge kinn. Pistolero rødmer lett og glemmer igjen de yngre pikene et lite øyeblikk. Isdronningen får øye på MarocJenta og vender straks oppmerksomheten mot henne.  De blir stående oppslukt og snakke om fremmede skikker i dette kalde landet og hva slags musikk det er best å svinge på hoftene til.

De fleste har funnet sine grupper og stemningen er fremdeles god denne tirsdagskvelden på Kunstnernes Hus. Kun en person står litt for seg selv, han kikker nervøst rundt seg. Det er ikke ofte han våger seg ut, og dette var kanskje ikke det tryggeste stedet å befinne seg for ham… Han håper at ingen har gjenkjent ham og prøver å snike seg ut bakdøra. Men det er for sent. Deathdealers årvåkne blikk har allerede gjenkjent skikkelsen som har irritert henne og mange av de andre her inne mer enn en gang med sin harde hånd og tilsynelatende irrasjonelle begrunnelser for sletting av innlegg! Frykten lyser ut av øynene til Moderator, han prøver forgjeves å komme seg unna. Deathdealer, Sjefsbitch, Emma og flere andre kaster seg over ham. Etter et kort basketak er Moderator kneblet og bundet på hender og føtter og plassert med ansiktet inn mot veggen i et hjørne. Det skåles for gjenvunnet frihet og kvelden er enda ung…

PS: For de som skulle være i tvil: å bli parodiert krever at du har en personlighet og det er derfor en ære å bli fremstilt på denne måten…
PPS: Det er ikke et snev av sannhet i denne historien ; D
PPPS: Jeg har et lite håp om at Moderator viser seg å ha humoristisk sans…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende