Isdronningen er så definitivt ikke født med verken ski eller snøbrett på beina, men har alltid drømt om å suse nedover fjelsidene som en snowboardbabe. Hun ser for seg mye knall og fall i bakkene, men regner med at hun på et eller annet vis vil komme ned igjen hvis hun bare klarer å ta heisen opp.
ID er på tur til Hemsedal med sin sporty venninne som skal stå telemark i de sorte løypene. ID er ikke så ofte i Vinterland, hun har aldri stått slalom eller snowboard og har gått langrennstur to ganger de siste 10 årene… Men nå har hun altså blitt lurt med hit og fått låne klær og brett og skal gjøre et forsøk på å overleve dagen…

Det eneste Isdronningen vet om brettkjøring er at 80 % vekten skal være på venstre ben som er foran og høyre ben skal styre. Høres ikke så vanskelig ut? På tide å omsette teori til praksis! Det begynner ikke særlig lovende. Allerede i det første trekket klarer Isdronningen å falle av TO ganger i verdens slakkeste bakke. Er det mulig??? (Ja, det er vist det…) Etter den psykiske påkjenningen det er å komme seg til hovedområdet på Hemsedal må Isdronningen ta seg en pust i bakken. Hun slapper av i solen mens hennes venninne tar to runder til toppen og ned igjen. Så er det på tide å komme seg videre i neste trekk… Barnebakken! ID ser med skrekk at det er ganske folksomt og hennes plan om å øvelseskjøre der blir lagt til side. Hun er sikker på at hun kan komme til å kjøre i stykker et av de små barna hvis hun prøver brettet der (eller i hvert fall være plagsomt i veien!) Så hun bestemmer seg for å ta trekket til neste nivå, der cafeen ligger. Siden hun falt av det første trekket er hun en smule nervøs for å falle igjen, nå er det snakk om en relativt bratt og lang bakke. Men det går faktisk bra på første forsøk! Tid for pause igjen. Hun setter seg ved skisenteret og tar fram nisteboksen. Det var to nistebokser på hytta, og av en aller annen grunn syntes IDs venninne at det var naturlig at ID fikk denne:


Nisteboks verdig en dronning

Etter lunsj overbeviser den sporty venninnen ID om at det er en god ide å bli med i stolheisen, hun viser på løypekartet at det finnes en veldig lett løype som ID kan prøve seg på. Siden ID har lite erfaring med stolheiser høres det egentlig skummelt nok ut å komme seg av og på med brett på beinet uten å miste balansen eller få stolheisen i hodet! Men det går heldigvis helt greit. Så står Isdronningen plutselig overfor en flott utsikt og uendelig lange bakker…Venninnen til ID har ikke erfaring med snowboard og kan derfor ikke gi noen opplæring, så ID forholder seg til gode råd fra tøffe kamerater om at det bare er å sette utfor så vil hun etter prøving og feiling bli en elegant brettkjører… (Det disse kameratene muligens ikke har tenkt på er at den gangen de prøvde seg på brett for første gang hadde de allerede stått masse i bakken på ski og også hoppet på ski! Et utgangspunkt som er noe annerledes…) Isdronningen ser på hvordan de andre brettkjørerne spenner på seg brettet og suser nedover bakkene. Det ene benet foran det andre… og så var det noe med å styre… Siden hun liker en utfordring er det bare å sette i gang. Hun kjører nedover den første bakken, holder balansen i opptil flere sekunder før hun kaster seg ned på bakken (av den enkle grunn at hun er på vei inn i sikkerhetsgjerdet!) Det var dette med å svinge ja… ID gjør ulike forsøk på å få kontroll over brettet, men det svinger nesten aldri dit hun har tenkt seg (og grunnen til det finner hun ut neste dag da en ny venninne ankommer Hemsedal og gir en kort opplæring…det viser seg at ID har litt teknikk å lære seg) . Uansett, ned skal hun. Isdronningen vingler fra den ene siden i bakken til den andre og tryner på alle tenkelige måter. Og hennes stil på brettet kan det umulig være mange i Hemsedal som unngår å legge merke til… Her snakker vi sannsynligvis om historiens mest kreative (på heeelt gal måte) brettkjører! Isdronningen tar seg en pust MIDT i bakken, foran et tre, så ingen skal kjøre henne ned og samler krefter til  å komme seg videre nedover:


En velfortjent pust i bakken

Hvorfor var det forresten ingen som nevnte at kne- og håndleddbeskyttere kunne vært en god ide? Isdronningen nærmer seg sakte men sikkert målområdet. I den siste bakken er det så mye folk at hun bestemmer seg for å ta av brettet og gå ned. Vel nede konkluderer hun med at hun faktisk kom ned uten å brekke noe verken på seg selv eller andre, men at teknikken muligens har noe forbedringspotensial. Hun tenker et lite øyeblikk at det kanskje er en bedre ide å holde seg til akebrettet…

Så er det tid for afterski. Til og med her føler Isdronningen seg som en fisk på land… alle ser så sunne og sporty ut, de har sikkert kjørt massevis av runder i bakkene og ler godt av denne fremmede skikkelsen. Men så fort hun får en øl i hendene er disse tankene glemt og hun er tilbake i sitt rette element:


SKÅL!!!

Stemningen er god og etter hvert blir det dansing på bordet. ID svinger seg rundt i altfor store klær og snowboardsko på beina, hun hadde virkelig aldri sett for seg at hun noen gang kom til å danse i et slikt antrekk, men dansing er alltid moro og hun glir ”elegant” inn i mengden : )

De neste to dagene er ID så mørbanket og sliten (også fordi hun ikke sover om nettene, grubling over andre problemer enn snowboardkjøring stjeler fremdeles krefter). Hun bestemmer seg for å ta det med ro og nye solen. Inni mellom øver hun litt på svinging i litt mindre farlige bakker. Siste dagen blir hun med i stolheisen helt til toppen! For en fantastisk utsikt! Og hun finner ut at det er fult mulig å ta heisen ned igjen også… Isdronningen begynner å bli dreven på å ta stolheis, og en ekte dronning skal tross alt bæres rundt…hehe:


En utsikt isdronningen vet å sette pris på!

Det er nok ikke helt utenkelig at Isdronningen kommer til å gjøre et nytt forsøk å bli snowboardbabe ved en senere anledning. Og uansett er det en ganske bra seier både at hun har prøvd seg på noe som er skummelt og klart å slappe av i solen : )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende