Isdronningen liker å fortelle historier, og i dag skal hun fortelle en søt historie. Det har tidligere blitt hintet fra diverse lesere at jeg skriver for lite om sex. Uff da, mine lesere er jammen kravstore, noe jeg selvfølgelig ikke tar hensyn til…hehe  Jeg benytter heller anledningen til å fortelle et søtt lite eventyr, som det sømmer seg på en søndag.

Jeg har fått nummeret til en engel. Han smiler tilfreds og forsvinner ut porten, mens jeg allerede planlegger hva jeg skal si når jeg ringer ham i morgen, eller rettere sagt, i kveld. Men dette er slutten på historien, og alle gode historier må begynne der de egentlig starter. Med forretten. Eller i dette tilfellet, med en fristende dessert. (mer…)

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og det gav mersmak : ))
Carpe og de andre bloggdamene/herrene var bare et stort smil! Og passelig bråkete barn var med i gjengen : )

Isdronningen oppførte seg relativt eksemplarisk, ble ingen grilling riktignok. Kan kanskje skylde på at Tilhengerfeste ikke orket den lange turen fra Kristiansand ; D

Nå har jeg sett Linguna, så begynner å se for meg en brudekjole til henne… tegninger kommer nok etter hvert. (mer…)

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, jeg rydder!!! Det er det jeg egentlig gjør. Kom bare plutselig over esken med masse skriblerier og har gjort et utvalg i dikt som kanskje tåler dagens lys… (mer…)

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har vært poengtert flere ganger av ulike lesere at jeg ikke lever opp til navnet mitt. Jeg har begynt å rydde i papirer og kom over bøker med dikt jeg skrev for lenge siden. To av diktene gav jeg tittelen Isdronningen. Litt underlig å lese disse diktene på nytt i dag. Og tenke på hvor ensom jeg var for 9 år siden og at ingen så det bak mine smil og opptredener. Selv om jeg var ganske alvorlig deprimert i nesten 3 år, var jeg utadvendt og aktiv når folk så meg. Jeg gjorde det bra på mine studier og jeg kan se på bildene av meg at jeg så ganske pen ut . Selv om jeg følte meg stygg og ensom og at jeg aldri ble bra nok. Avstanden mellom hvordan jeg ble oppfattet og hvordan jeg faktisk hadde det var veldig stor. (mer…)

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

YES!
Noen ganger får man tilbud som er så fristende at det er umulig å si nei…
Kunne jeg tenke meg å jobbe fra midten av september og 6 måneder fremover i Nepal og India…??? Slippe norsk vinter igjen og kikke på spennende maskiner og møte igjen folk og steder som enda ikke er glemt…

Drømmer meg allerede tilbake til de myldrene gatene i Kathmandu og spennende arbeidsoppgaver… dessuten liker jeg godt firmaet jeg fikk tilbudet fra, vi har samarbeidet bra tidligere og nå åpner det seg mange nye muligheter fremover.
Denne gangen lar jeg vinden blåse meg videre, jeg klarer ikke å takke nei til et så fristende tilbud… og magefølelsen min sier at denne jobben er riktig for meg, puslebitene passer litt for godt, de trenger meg og jeg elsker utfordringen! Jeg er sprudler og leter frem glemte nepalesiske gloser : D

sjenker et glass singlemalt
SKÅÅÅÅÅÅÅL for fristende tilbud og Isdronninger som lar seg rive med dit vinden blåser…østover denne gangen  : )

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Adam og Eva ble kastet ut av paradiset fordi hun ble for nysgjerrig… i mytologi straffes det ofte å hige etter kunnskap og ha egen fri vilje… å sette seg opp mot skaperen er dumdristig og lite ydmykt… og man får selvfølgelig som fortjent…

I den siste Indian Jones filmen falt jeg for rollen som den russiske bitchen, og det jeg mislikte mest med filmen var hennes skjebne da hun stilte seg åpen for å ta i mot all kunnskap som kunne bli overlevert av hodeskallen foran henne… (mer…)

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skal jeg flåse det bort igjen? Heide-Steen jr. som full russisk ubåtskaptein tar flere ting på kornet… hvordan se en grense som er flytende? Et linje som ikke er klart tegnet opp?

Jeg har inntrykk av at de fleste kunne utfordret sine grenser noe mer, tørre gjøre noe de har lyst til men er redd for å gjøre… ta sjansen på å ta kontakt med en person de ønsker å bli bedre kjent med… flørte litt mer… ta ordet i forsamlinger… reise langt bort alene… snakke personlig om seg selv til en nær venn man likevel ikke tør å snakke om alt med… være ærlig når noen spør hvordan du har det… være åpen for at ukjente kan være interessante å bli kjent med… hoppe i fallskjerm… (mer…)

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En gang fikk jeg et veldig artig jobboppdrag på Shetlandsøyene, og damen som inviterte meg bort lurte på om jeg hadde lyst til å bo på hotell eller hjemme hos dem? Jeg takket selvfølgelig ja til det siste og møtte en utrolig søt og hyggelig dame i 40 årene da jeg landet på den lille flyplassen.

Det viste seg at damen og hennes mann hadde fått kjøpt seg en gammel kirke som de har pusset opp og bor i. Hele kirkeskipet er et åpent rom med stue og et fantasisk kjøkken (mannen er kokk og serverte helt utrolig mørt lammelår… nmmmmmmmm)
Midt i taket henger en discokule og det har vært danset i halleluja-stemning her mer enn en gang : D
Om kvelden satt vi i myke sofaer der alteret skulle vært, drakk rødvin og GT og snakket om livet og ble oppdatert på ”viktige” begivenheter på øya… fikk med meg hvem som hadde vært gift med hvem osv, dette viste seg å være ganske nyttig informasjon da jeg litt senere havnet i et bryllup med forviklinger… men det ble en avsporing. (mer…)

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det regnet. Akkurat da jeg skulle nyte et øyeblikk i solen begynte det å regne. Slikt skjer. En nesten planløs Isdronning endrer retning og søker ly. Bak bugnende butikkvinduer finnes fristelser som får isdronningen til å glemme planer (og at jeg skal holde meg langt unna slike steder…) Jeg er såpass proff i kles- og sko-markedet at jeg stort sett nøyer meg med vindusshopping, men akkurat i dag gikk jeg inn (skylder som sagt på regnet). Fant en feiende flott svingende skjørt, høyt i livet og fine detaljer. Og noen topper som kanskje kunne matche. Inn i prøverommet. Lar fingrene gli over det fine stoffet, av med jeans, på med skjørt og kjenner etter at det sitter som det skal. Snur og vrir meg i speilet. Ja, det svinger av skjørtet, føttene mine begynner å trippe og jeg funderer på hvilke sko som vil matche (ser allerede for meg de sorte pumpsene med lilla og rubinrøde striper), lurer på om jeg har en topp liggende i skapet hjemme som matcher eller om jeg skal gå for den sorte toppen som passer så fint…

Når jeg ser på klær er jeg svært konsentrert. Glemmer å tenke på andre ting. Overfladisk? No doubt! Noen ganger er det deilig å seile på overflaten og svinge seg i et nytt skjørt:

(mer…)

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, den gjør det. Jeg beskuer, trekker ikke i noen tråder. Har ingen planer for dagen. Da jeg våknet kom jeg umiddelbart på 2-3 større eller mindre planer, men jeg har slått dem fra meg. Eller lagt dem på vent.

Den neste tanken som slo meg er at det er st.hans og ingen har invitert meg med på noe i kveld… hvor er vennene mine? Det er merkbart stille på min telefon etter at jeg trakk meg tilbake og sluttet å finne på noe å invitere andre med på hele tiden… På fredag var jeg riktignok ute med en venninnegjeng. Og jeg møter venner av og til, men ikke så ofte som før selv om jeg har mye mer tid nå. Det går helt fint å være alene, jeg kjeder meg aldri. Men foretrekker å ha folk rundt meg. Kanskje derfor jeg heller vil bo midt i byen i en stor by enn et lite hus ute ved havet.

En gang min tidligere kollega sa at han skulle være på hytta alene en hel uke og ikke gjøre noen ting, tenkte jeg at det høres ganske grusomt ut. Alene med seg selv og sine tanker en hel uke? Nei, da fyller jeg heller stillheten med noe…  

Ord eller musikk eller bilder…. det er så mye fint jeg kan distrahere meg selv med. Jeg kan følge med på hva som skjer ute i verden eller hvilke forslag som har kommet opp på Stortinget, tenke over noe annet enn meg selv. Ringe noen og høre hvordan de har det, se en film og drømme meg bort… Jeg er en mester i å distrahere meg selv og andre. En tryllekunster som kan få ting til å skje. Men magisk ro kan jeg ikke trylle frem. Mer sannsynlig at jeg skaper kaos…

Tre planer for dagen:

1. trene (det har jeg allerede slått i fra meg, altfor ambisiøst i dag…)
2. skrive til en kamerat at jeg har fått en ide som jeg vil fortelle ham om (utsetter, siden jeg vil tenke litt mer over ideen først)
3. komme seg ut av oslo sentrum og kikke på litt natur siden det er st.hans (nei, det er nok også litt vel ambisiøst, men kanskje jeg tar meg tur ned til akershus festning og leser en bok i solskinnet. Og kjøper en is… kikker på mennesker som går forbi… og ringer E for å høre hva hun holder på med for tiden? Dette begynner å ligne en passende plan for en som ikke kan kunsten å slappe av…)

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende