Di jævla billige hore! Du er ikke verd noe, du er ikke ei vanlig jente, men en skamfull fornedrende skapning som jeg kan bruke til å bli kvitt noen av mine lyster og ja, jeg er villig til å betale for det, men bare litt. Dette er din markedspris, det er hva du er ”verd” for meg!

Det finnes like mange historier om horer som om horekunder, og det er lett for alle oss andre å distansere oss fra disse historiene. For det handler ikke om oss, ikke om noen vi kjenner… Eller? Sannsynligvis kjenner du noen som har kjøpt sex, kanskje også ei jente som har solgt seg. Jeg har alltid vært den menn betror seg til og har kanskje fått høre litt for mange mørke hemmeligheter. Fordi jeg lytter. For det er skamfullt både å kjøpe og selge sex. At jeg lytter betyr ikke at jeg synes prostitusjon er greit. Den har alltid vært der og vil aldri forsvinne, men jeg kunne likevel ønske at den ikke fantes. For det er mye smerte forbundet med denne type sex. Behovet for nærhet, kjærlighet og sex burde vært dekket på en annen måte.

Hvem er det som kjøper? Jeg har ingen statistikk og de jeg vet om er ganske forskjellige. Ikke stygge heller. Noen av dem har kone og barn. Og de fleste har kjøpt sex på en jobbreise eller ferietur til et fjerntliggende land… Eller i Oslo.
Det som er underlig for meg er at menn blir tent av å ha sex med ei som de må betale for? Hvordan kommer de i situasjonen i utgangspunktet? Men prostituerte er dyktige skuespillere, de vet hvordan de skal gi oppmerksomhet til en mann og overgangen fra litt massasje eller en drink gjør det mindre skremmende og bryter gradvis ned grensene. Det handler i det hele tatt mye om grensesetting! Hva er greit for deg å gjøre?  Er det greit å godta at en kvinne er et produkt og betale markedspris? Hvilken respekt fortjener hun? Og hva får du egentlig ut av det?

En mann fortalte meg at etter forhandlingene var over og avtalen var i boks, var det tid for middag med den kinesiske leverandøren hans. Og etter middag hadde leverandøren kjøpt ei jente til ham. Han kunne selvfølgelig takket nei, men han gjorde ikke det. Han fikk mange fristende tilbud i Kina som han ikke klarte å takke nei til. Jeg hadde problemer med å skjønne hvorfor og at han virkelig kunne like å bruke de prostituerte jentene. Han sa, det er som å kjøre buss… det humper, det går sakte, men en kommer fram og så må man betale.

Og jeg tenkte på alle de søte små jentene som blir nedgradert til seksuelle bussjåfører… Det er ufattelig mange prostituerte i Kina. Og det er nok ikke først og fremst på grunn av utenlandske forretningsmenn, men at det mangler 30 millioner jenter som følge av ettbarnspolitikken. 30 millioner menn som ikke har noen å gifte seg med… Jeg tviler på at horehusene forsvinner med det første, selv om de er aldri så mye forbudt!

Så tenker jeg på jentene som jeg vet at har solgt seg. Tvunget eller av egen vilje.
I Katmandu var det en periode på slutten av 80-tallet ganske mange jenter på min alder som ble kidnappet. Noen ble fristet med jobb som hushjelp eller lignende og ble kjøpt og betalt fra fattige foreldre som ønsket det beste for sin datter de ikke hadde råd til å forsørge. Andre ble regelrett kidnappet på gaten. Ei av nabojentene ble det. Hun var 10 år, som meg. Foreldrene hennes var fortvilte, men gav ikke opp håpet om å få henne tilbake. Faren reiste til India, til Calcutta… han gikk opp og ned alle gatene hvor de prostituerte var innelåst bak gitter og ropte på henne, i månedsvis…. Da alt håp var ute hørte han en sang. En sang de hadde pleid å synge. Og som et mirakel hadde han klart å finne henne i en by, i et land som er så uendelig stort! Og etter forhandlinger med bordelleier fikk han kjøpt sin datter tilbake og tatt henne med hjem. Hun ble aldri seg selv igjen. Og hun var allerede hardt skadet. Hun døde av aids noen år senere.

Det finnes flere historier, de er vonde på andre måter. Da jeg var 14, kjente jeg ei jente som solgte seg for en pakke sigaretter. Ingen av guttene respekterte henne, men alle ville ta på henne, bruke henne. Hun hadde seksualundervisning for de fleste guttene, en gang sto de i kø for å ta på henne. Hun hadde alltid vært annerledes og var ikke spesielt pen, men fikk utrolig store pupper veldig tidlig. Og ble endelig  lagt merke til. Hun følte seg fri og voksen og hadde makt over guttene som hadde lyst på henne…
Det de ikke visste og som heller ikke jeg visste den gangen, var at hun hadde blitt misbrukt som barn. Og den triste historien om henne fortsetter mye lengre etter den ”uskyldige” starten som 14 åring. Hun klarte ikke å sette grenser, kanskje hun ikke så sine egne grenser en gang. Og hun ville så gjerne bli  godtatt og elsket!

Det er mulig at det finnes lykkelige horer, som har valgt å selge seg av egen fri vilje og trives med jobben sin. Men jeg klarer ikke å la være å tro at de bare er så dyktige skuespillere at de lurer til og med seg selv. På et eller annet tidspunkt har hun tatt et valg at det kan settes en pris på hennes kropp og kanskje føler hun makt over å kunne ta seg godt betalt. Men hun får ikke respekt og kjærlighet. Hennes følelser er vanskelig å få tak i. Det meste skjer utenpå henne, ikke inni. Ser hun sine egne grenser? Husk at det er aldri for sent å flytte grensene hvis hun får øye på dem, og hun kan velge å ta bedre vare på seg selv!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende