Isdronningen liker å fortelle historier, og i dag skal hun fortelle en søt historie. Det har tidligere blitt hintet fra diverse lesere at jeg skriver for lite om sex. Uff da, mine lesere er jammen kravstore, noe jeg selvfølgelig ikke tar hensyn til…hehe  Jeg benytter heller anledningen til å fortelle et søtt lite eventyr, som det sømmer seg på en søndag.

Jeg har fått nummeret til en engel. Han smiler tilfreds og forsvinner ut porten, mens jeg allerede planlegger hva jeg skal si når jeg ringer ham i morgen, eller rettere sagt, i kveld. Men dette er slutten på historien, og alle gode historier må begynne der de egentlig starter. Med forretten. Eller i dette tilfellet, med en fristende dessert.

Tilslørte bondepiker. Det har alltid vært en av mine favorittdesserter. Moste epler, krem og nøtter dandert på toppen. Det er lenge siden jeg har smakt denne desserten. I kveld er bondepiken dandert med en hvit topp og hun smiler søtt bak viltre krøller. Muligens litt slørete i blikket… Jeg er full, sier hun og ler mens hun vrikker på baken foran meg og smiler kokett. Jeg er mindre full enn henne og får lyst til å utnytte muligheten. Jeg vet at hun liker å bli ført, så legger armen min rundt livet hennes og vugger hoftene mine sammen med henne før jeg svinger henne rundt og kysser henne akkurat passe mykt.
Hun smiler fornøyd og detter lekent ned i sofaen. Jeg setter meg overfor henne. Hun ER full. Jeg skal være snill selvfølgelig. Hun legger foten sin på låret mitt. Jeg masserer den passe bestemt i noen minutter før jeg løfter den opp og kysser de søte små tærne.

Nei, nå er det på tide å komme seg ut. Siste trikk går snart og vi tripper ut i oslonatten, hun med gullsko og jeg med mine røde juveler som passer perfekt i enden av trange jeans.

Det er jeg som har valgt utested i kveld. Endelig er det min kveld. Musikken svinger og jeg nyter synet av spreke unge menn og lekre damer som svinser forbi. Spesielt en mann legger jeg merke til. Rutete skjorte, fyldig teddyboy-frisyre og 60-tallsbriller. Og hodeskaller på beltespennen. Litt ubestemmelig alder. Men når jeg ser kameratene hans anslår jeg at han må være i begynnelsen av 20-årene. Litt ung med andre ord. Men i  kveld skal jeg uansett bare være snill jente og kikke, ikke røre. Så jeg kikker. Kul stil du har, sier jeg og ser ham inn i øynene. Blikket hans viker ikke, han smiler og sier; du også. Vi skåler og hører musikken som rocker til hans beltespenne og mine sko. Jeg ser vurderende på ham, det frister å forføre, men konkluderer igjen med at han er for ung.

Jeg sitter på barkrakken og nipper til hvitvin og tror jeg har oversikten. Så dukker HAN opp fra intet og står freidig foran meg i sort t-skjorte og skinnjakke, og oppfører seg allerede som om han eier meg. Ansikt som  en engel og skumle intensjoner. Jeg husker ikke hva han sa, eller kanskje jeg ikke hørte det. Men han sa i hvert fall noe før han kysset meg. Det er uansett ikke så viktig. Kysset derimot, er viktig. Fordi han biter meg forsiktig i den underleppen og drar meg så tett inntil seg at alle andre forsvinner. Så det er helt overflødig når han sier at det er bare oss nå.
Han lar varme, myke hender gli over underarmen min og kysser meg på skulderen. Lårene mine presser mot hoftene hans og jeg ser hvordan han nyter å være fanget mellom bena mine.

Du ER en vampyr du, sier han. Jeg svarer ikke, men sikter mot nakken. Og kjenner hvordan vi begge sitrer over mine blodtørstige bit.

Han spør om vi skal danse og drar meg med seg før jeg får svart. Ikke på dansegolvet, men ut. Vi danser på gaten, han svinger meg rundt og sier at folk ser på. De gjør det. Jeg ler og han løfter meg og sier at han kan holde meg så lenge jeg vil.

Vi går i riktig retning. Han holder meg rundt livet og går stadig fortere, som for å teste at jeg klarer å følge med. Jeg gjør det. Vi ler. Han tar det mer ro igjen og sier at han kjenner tyngden i stegene mine for hvert skritt. Det gynger å gå på høyhelte sko, spesielt når jeg har en å gå sammen med.

Jeg vil vise ham takterrasen. Han vil se meg. Men han får bare små glimt. Smaker litt på stive brystvorter og spør om jeg tror at noen ser på puppene mine fra andre hustak eller vinduer og tenker at han er heldig?

Heisen tar ganske langt tid ned gjennom etasjene. Det er et stort speil i enden av heisen, med en stang foran, plassert akkurat som en stang foran speilet der man danser ballett. Og det faller naturlig å ta tak i stangen og bøye seg litt ned. Så jeg kan se ham stå bak meg og smile fandenivoldsk mot meg i speilet mens jeg kjenner det første slaget med flat hånd mot den utsvingte baken min. Han ser på meg igjen. Et slag til. Det dirrer i luften. Han vet at jeg vil ha så uendelig mye mer. Så er heisen nede.
Det er morgen allerede og jeg sier at nå skal jeg sove og spør hvordan han har tenkt å få tak i meg igjen? Han gir meg sitt nummer og jeg følger ham til porten. Han vet like godt som meg at dette bare var en forsmak, og at engler kan danse sammen mange lange netter…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende