Jeg har saltvann i håret, rød sommerkjole med belte i livet, nipper til rødvinsglasset og kjenner fristende røyklukt fra grillede marinerte koteletter… Jeg tenker på det å nyte øyeblikket. Det snakkes mye om å være tilstede i det som skjer akkurat nå. Men tanken slo meg at noen av de mest levende øyeblikkene ikke nødvendigvis er når man glemmer alt annet enn det som skjer her og nå…  

Hvorfor skulle de mest intense øyeblikkene være når ingenting annet eksisterer? Kan det ikke være like levende når man klarer å være rolig over sin fortid og drømme om fremtiden samtidig som øyeblikket oppleves. For hva er et kyss som stopper i luften? Som ikke svever videre i tankene og kan bli til noe mer?

Jeg har ikke prioritert å møblere ferdig leiligheten. Den er bare et oppbevaringssted. Bortsett fra en krok, med to rolige bilder og store sorte puter. Selv bokhyllene mine er uten system. Jeg har bare hevet inn bøkene tilfeldig uten å se hvilke som jeg synes skal stå ved siden av hverandre. Alt er midlertidig. Bildene fra et langt liv ligger i esker. Jeg har aldri laget et fotoalbum. Fordi ingenting er varig. Jeg skal videre.

Men før jeg drar neste gang har jeg faktisk tenkt å gjøre leiligheten til en plass jeg ønsker å komme tilbake til. Jeg skal henge opp flere bilder, lage noen album og rydde i bokhyllene. Så blikket mitt blir mer rolig og jeg kan skape flere minneverdige øyeblikk i overgangen fra fortid til fremtid.

Jeg tror ikke noe på at den som kun opplever nåtiden er lykkelig. Et øyeblikk som er uten kontakt med fremtid eller fortid er tomt, uten substans. Tanken om nirvana der alt livsbegjær opphører har aldri tiltrukket meg. Like lite som ideen om en himmel med svevende engler  som skal leve i evig harmoni. For hva er vel å leve uten å vite at jeg skal dø? Og hvordan kan jeg være lykkelig uten å vite hva smerte er? Eller sette pris på noe som ikke er forgjengelig?

Derfor nyter jeg sommerkotelettene, måkeskrik over en sørlandsk skjærgård og tenker at denne kvelden sammen med gode venner er nå og at den betyr enda mer fordi vi har en fortid og deler våre drømmer om fremtiden…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende