Først og fremst på grunn av køen. Men det finnes virkelig flere grunner!

I går var jeg ute på et av byens hippe steder og jeg kunne sikkert valgt å beskrive kvelden som suksessfull, begivenhetsrik, fengende, bla, bla, bla…
Jeg har vært innom dette stedet en gang tidligere, en onsdagskveld. Så jeg visste at det er en fristende stor discokule i taket og flott utsikt over byen. Og gledet meg til å få svingt meg i min rosa kjole og ha dype samtaler på terrassen med interessante mennesker. I hvert fall hadde jeg en hyggelig kveld forrige gang jeg var på dette utestedet. Men det var sammen med en kamerat og som sagt midt i uken.

I går kjedet jeg meg stort sett og ble minnet på flere ting jeg ikke liker ved slike utesteder. For det første. Køen tok en evighet, faktisk nesten en time. Hadde vi visst det hadde vi selvfølgelig gått et annet sted. Men køen var ikke veldig lang i utgangspunktet, og det tok litt tid før vi skjønte hvor lang tid det ville ta, og da var det på en måte for sent. Siden vi allerede hadde ventet en stund måtte vi nesten stå der litt til… Hovedgrunnen til at det var så lang ventetid var av VIP listen inkluderte halve Oslo, og utrolig mange folk helt uten betydning eller ansikt gikk utenom køen. Ikke det at norske kjendiser er så utrolig betydningsfulle, men jeg så ikke et eneste kjent ansikt som gikk inn. Jeg har også vært en slik person noen ganger som kjenner en eller annen, eller kjenner en som kjenner en eller annen og derfor kan spasere rett inn. Og DA er det selvfølgelig greit med en VIP-liste, men ikke når JEG må bli stående i køen… men uansett, når jeg tenker meg om, har jeg stort sett trivdes bedre i en mørk bar enn på hippe utesteder med lang kø uavhengig av om jeg står på listen eller ikke. Når det er et poeng å VÆRE en eller annen, eller rettere sagt, å ha de rette kontaktene, er det tvilsomt et bra utested…

Det andre tegnet på at dette definitivt ikke er mitt sted, er når jeg har klart å komme bort til baren og bestiller et glass Jack D. Bartenderen kikker på meg og sier tøft! Og at jeg faktisk er den første som har bedt ham om å åpne denne flaska… Hva slags folk går på dette stedet???? De drikker Corona og Cosmopolitans og andre fancy drinker. Til og med menn! Allerede på dette tidspunkt har jeg innsett at drømmemannen mest sannsynlig IKKE har forvillet seg inn her…

Så kommer følelsen av å være på et kjøttmarked. Nå kan man sikkert beskrive det slik uansett hvor man går ut på en lørdagskveld. Men noen steder gir likevel denne følelsen mer enn andre steder. Det er noe uinteressant, usjarmerende med dansegolv der man ikke kan få vrikke på hoftene i fred uten at en eller annen ukjent mann tar tak i baken min. Gangsters med caps og blingbling mingler rundt med sine gjenger, mens latinosjarmører har sitt hjørne. Og den største sofaen er okkupert av noen bolere med pigg-rufsete sveiser, kjedelige tatoveringer og blonde puppedamer i halvveis gjennomsiktige kjoler. Så utrolig forutsigbart! De unge og kule er akkurat de ”samme” som for 10 eller 15 år siden (vet ikke hvem som var ung og kul før ”min” tid…) og akkurat like interessante som de alltid har vært… Så nei, jeg blir ikke fristet til å ta for meg av ”varene” i kveld…

Toppen av lykke denne kvelden er at en brudgom i sitt utdrikningslag har lagt sin elsk på meg og vil danse med meg hele tiden. Første dansen er jeg høflig med på, det er tross alt ikke noe galt i å flørte litt siste kveld på byen som ungkar. Og han er ganske morsom. Men antagelig en dum ide å være hyggelig likevel, for jeg blir ikke kvitt ham resten av kvelden selv om jeg sier klart i fra at jeg vil danse i fred. Hvordan i huleste skal jeg klare å bli gift ved å tulle rundt med ham??? Ikke at jeg har sett noen aktuelle kandidater eller egentlig går i tanker om å gifte meg uansett, men poenget er at jeg ikke kan se noen som helst grunn til å være en kvinne som forfører en full og gifteklar mann!

Jeg er for lengst lei av å være ute, men mine venninner har lyst til å danse litt til. Jeg prøver å ikke være kjip. Men beina er trøtte, jeg har ikke sett noe som frister mine øyne og begynner faktisk å tenke tanken at det hadde kanskje vært å foretrekke å se en video i armkroken på en kjæreste enn å regjere på dansegolvet… men nå har jeg jo ikke en kjæreste og det er lite sannsynlig at jeg får en med det første. Spesielt siden jeg snart skal jobbe et halvt år i utlandet og derfor er en enda dårligere match enn vanlig. Så jeg danser litt til. Akkurat dansingen er ikke så verst når jeg nesten klarer å glemme hvor jeg er, bare hører musikken og danser akkurat som jeg har lyst til. Men det er såpass trangt på dansegolvet og alltid en eller annen som skal forbi med drinkene sine, at dansekonsentrasjonen ikke varer lenge om gangen…

Av en eller annen grunn føler jeg at jeg blir like overfladisk som dette utestedet av å befinne meg her. Og det er ingen god følelse. Jeg ser ikke noe galt i å pynte meg og danse litt bekymringsløst på en lørdagskveld, men det er liksom noe som mangler under denne discokulen… en ting er i hvert fall sikkert, jeg er ikke ung og kul (heldigvis…)! Og jeg skal ikke hit igjen!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende