Jeg kom halvveis gjennom avisen i dag, så hadde jeg egentlig fått nok av finanskrise og andre verdensproblemer.

”Jager hummer tyver” er dagens overskrift i AftenAften… og den første tanken som slo meg var at det må da være ganske vanskelig å stjele en stor Hummer (bilen) uten at noen legger merke til det. Begynte å le da jeg skjønte at artikkelen handlet om hummer som kan spises. Ikke helt det samme nei. Og tenker på den gangen jeg satt på Pizza Hut i Bangalore (et lite avbrekk fra indisk curry) og kikket ned på den travle handlegaten som plutselig var full av en Hummer som dyttet alle kuer og mopeder til side. Utrolig malplassert. Men likevel et av mange symboler på hvor mye India har endre seg siden landet for alvor ble med i verdensøkonomien i 1991 og fikk flere biler enn hvite Ambassador eller små Maruti.

Illustrasjonfoto av en Ambassador:

(mer…)

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er rart hvordan man det ene øyeblikket kan være skråsikker og rappkjeftet og det neste være i tvil om hva man egentlig vil, hva mine sanser begjærer, hva mine tanker ønsker å vite… For det er det som skjer. Tanker og sanser blir bedøvet. Å krasje i høy fart gjør at man vakler videre, blodfattig og forvirret.

Hva tenker du på?
Jeg vet ikke, svarer jeg for tusende gang. Kanskje fordi jeg ikke vil svare fordi jeg er redd for hvordan ordene vil høres ut eller at jeg ikke orker å høre meg selv tenke. Eller kanskje fordi jeg faktisk ikke vet? Tusen tanker, men tom for ord.

Kanskje jeg tenker på at det er rart hvordan mange oppfatter meg så forskjellig. Men at det bare er meg som kan vite. Og når jeg tviler er det ingen som vet! (mer…)

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bak døren står jeg musestille og kjenner spenningen stiger mens jeg venter på at kamera skal begynne å rulle. Går gjennom scenen i tankene og ser for meg bevegelsen i riktig rekkefølge. Må passe på at jeg ikke skader ham tross alt… Jeg ser at han kikker nervøst rundt seg, selv om han prøver å stå rolig å vente på det som skal skje.

Action!
Jeg kaster meg over ham før han får summet seg og fanger det lille krapylet i en kjapp bevegelse. Smiler fornøyd! Dette går jo som en lek! Men scenen må spilles flere ganger, hovedrolleinnehaveren må ha akkurat det rette uttrykket før og mens han blir fanget… Kamera går, det er varmt under de store lampene, men jeg har erfaring fra kampscener med tunge sverd på teateret inni et varmt kostyme, så dette er ingenting i sammenligning. Kjenner fremdeles hvordan det strittet i meg at jeg skulle tape den kampen på scenen, faktisk falle dø om…. trøstet meg med at min motspiller ville vært hakkemat hvis jeg hadde fått herje fritt på scenen og ser for med det lett forskremte blikket første gangen vi gikk gjennom kampkoregrafien, hvor regissøren ser strengt på meg og minner meg om at jeg skal TAPE kampen! (mer…)

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Egentlig skulle jeg tegne i dag. Det var det jeg hadde lyst til. Men det er akkurat som om hånden ikke vil bevege seg dit tankene mine peker. Ute av trening og altfor kravstor! Kanskje bare tegne noen kruseduller i morgen?

Men jeg har faktisk gjort masse i dag!

• Vasket og hengt opp to klesvask
• Vasket opp alt som sto på kjøkkenbenken
• Fått en betydelig større kvm med synlig golv på soverommet
• Pantet flasker
• Og tror det eller ei: Bakt grove rundstykker!
• Kjøpt jordbærsyltetøy (til rundstykkene)
• Skiftet sengetøy

(mer…)

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nok er nok!
Nå er jeg lei av dvaletilstanden min, dagene er ikke til for å få tiden til å gå. Når jeg lukker øynene forsvinner de øyeblikkene som kunne vært tiden.

Jeg leste 20 sider i en bok i dag. Det er ikke mye, men det er likevel 20 sider mer enn jeg har lest på lenge. Det er befriende å endelig ha konsentrasjon nok til å lese litt. Jeg har funnet frem en bok av min yndlingsforfatter, Amy Tan, en bok jeg likte godt for 10 år siden og som får meg til å se bilder fra Kina og USA i dag også.  Måten hun fletter ulike kulturer inn i hverandre er så gjenkjennelig at selv om jeg ikke har vært noen av stedene hun beskriver, har jeg likevel vært der før.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Før jeg la meg tenkte jeg at jeg kan være hvem jeg vil, at det er mye jeg har lyst til å gjøre og at i morgen er en fin dag å starte. Jeg leste til og med noen sider i en bok før jeg sovnet.

Men da jeg våknet orket jeg ikke å være noen, aller minst meg selv. Bare sove mer, fremdeles tiltaksløs. Og det gjorde meg trist. Enda en dag jeg ødelegger for meg selv.

Jeg prøver å ligge helt stille og holde pusten, nesten så jeg forsvinner.  Men jeg er fremdeles der, og stirrer i taket.

Ut! Kom deg ut! Du trenger frisk luft for å våkne!
Sukk
Hvorfor er det så tungt å sette den ene foten fremfor den andre og gå ut? Neglelakken på hendene har slått sprekker og skaller av. Det er ingen steder jeg har lyst til å gå. Det føles obsternasig og umodent at jeg ikke vil noe, akkurat som om jeg gjør opprør mot meg selv. Men det er helt meningsløst! Hvorfor skal jeg straffe meg selv når det er andre jeg er sinna på? La meg være i fred! Forsvinn fra mine tanker! Og la meg våkne utvilt med et smil om munnen, klar til å lage god frokost og legge planer for dagen. Med nypolerte negler.

Men i dag føler jeg meg handlingslammet. Jeg prøver å glemme det som er forventet av meg, selv om jeg vet at det ikke forsvinner. Gulvet blir ikke rent av at jeg ser på det. Ingenting skjer ved at jeg stirrer i taket heller.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Menn snorker!

Kan i hvert fall ikke huske at jeg har vært borti et eksemplar av arten som ikke vekker meg med snøft eller during ut av neseborene! Så en bra ting med å være singel er at jeg får sove i fred! På den annen side, synes å huske at jeg har klart å venne meg til snorking tidligere (siden det finnes noen fordeler også med å ha en mann i sengen) og utviklet flere ulike teknikker for å stoppe tåkeluren, klype ham over nesa feks. Utrolig at han ikke våknet, men det ville i så fall bare vært vel fortjent siden han vekket meg først!

hmmmmmmmm, prøver å komme på flere fordeler med å være singel? (mer…)

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fikk et spørsmål  i en kommentar som fikk meg til å begynne å tenke på hvordan jeg blir oppfattet på bloggen :
Det er egentlig litt rart at du, som er en selvstendig og sterk kvinne etter mitt skjønn, legger ut at du er så «svak» og at du fryser. Sånn at alle bamsene må komme og hjelpe en «jomfru i nød», satt på spissen.

Er det kvinnelig tekke?

Må innrømme at jeg oppfatter spørsmålet som ganske provoserende, er det kvinnelist å si at man har det vanskelig?
Jeg ville aldri påstått at jeg er svak for å få oppmerksomhet. Jeg har aldri hatt sansen for å gjøre meg liten, søt og hjelpeløs for å få noen til å like meg. Tvert i mot synes jeg det er svært vanskelig å godta at jeg har vært svak i lengre tid nå. Og har brukt bloggen til å skrive noe om hvordan jeg opplever situasjonen, fordi jeg ikke er flink til å snakke om slikt i virkeligheten. Og ofte har jeg sikkert trengt den støtten som har vært i kommentarer, både fra menn og kvinner. Men det betyr ikke at jeg gjør meg til. At jeg egentlig er sterk og later som om at jeg har problemer bare for å få oppmerksomhet. Problemene er helt reelle og noen dager har de helt overskygget min livsglede. Jeg er lei av alle som maser på meg, at det alltid forventes at jeg skal takle hva som helst! Dette er mitt fristed, og jeg klager så mye jeg vil på min blogg! Helt til jeg blir sterk nok til at jeg ikke trenger å klage mer.

Jeg tar ansvar for meg selv og forventer ikke at noen andre skal rydde opp i mine problemer. Men å be om litt støtte så jeg orker å komme videre ser jeg ikke på som å være uselvstendig! Dette er min måte å takle livet på, alle trenger av og til at noen andre er sterkere og kan motivere meg til å se nye muligheter.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kunne han ikke i det minste malt rette linjer hvis han ønsker å hedre firkanten?
Vi ser på det minimalistiske bildet av flere firkanter inni hverandre og jeg ler høyt over at det første du legger merke til er malerens ujevne linjer! Og lurer på om kunstneren i det hele tatt gjorde sitt gjorde sitt beste for å male rette linjer eller om han ikke gav det en tanke, eller om det har noe å si at de er uperfekte? Om han i det hele tatt kunne se for seg at en IT-fyr en dag mange år etter at bildet ble malt skulle kommentere mangelen på nøyaktighet i en hyllest av noe matematisk? (mer…)

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Høstvinden sniker seg som et galt gufs under den tynne jakka mi, oppover ryggraden og får meg til å skjelve et lite øyeblikk. Det er snart vinter. Men jeg har overlevd noen kalde vinterdager før tenker jeg, i det jeg krysser armene foran meg for å holde varmen.

Jeg pleide å være solid. Rock steady. Nå skjelver jeg helt ned i grunnmuren og lurer på hvordan jeg skal klare å lande med begge bena igjen. Ordne opp i alt rotet som bare ble større av at jeg ble syk. Hva er det jeg sitter igjen med?
Et par pene ben balanserende på høyhelte sko og et falmet smil?
Nei, det er mer igjen enn en vaklende fasade!
Mye mer!

Jeg løfter blikket og tenker at jeg fremdeles er sta og full av pågangsmot og at smilet mitt aldri er langt unna, og at selv tilslørte øyne får med seg noe av det som skjer rundt meg.

Jeg pleide alltid å like begynnelsen på høsten, når regnet lukter friskt, bladene ikke har forsvunnet helt og den første kalde vinden får meg til å ta frem en varm genser. Det har alltid vært den tiden på året hvor jeg føler at det er en ny start og at jeg blir mer kreativ. I år er jeg mer tom. Men kanskje den virkelige høststemningen kommer snart. I morgen har jeg lyst til å se på en kunstutstilling! I små glimt sniker det seg tilbake, min nysgjerrighet. Og i dag lurer jeg på hvilke utstillinger som kan friste en kald Isdronning til å drømme seg bort en liten stund?

Min far prøvde å gi meg et konstruktivt råd, men jeg ville ikke høre. Ikke i dag. I dag vil jeg la verden seile og ignorere alt jeg ikke vil tenke på. Selv om jeg vet godt at ingenting forsvinner ved å lukke øynene. Men ikke alle dager er til for løsninger, nå trenger jeg å bare flyte, vektløst…. så jeg blir sterk nok til å åpne øynene og ordne opp. For jeg er fremdeles solid. Jeg tar ansvar. Selv når store kampesteiner ruller nedover bakken mot meg. Vanligvis står jeg klar til å ta i mot. Men akkurat i dag hopper jeg elegant unna og tenker at jeg kan plukke opp steinene senere i bunnen av dalen, når de har sluttet å rulle.

Finner frem en varm genser, slik at jeg kan vandre gatelangs uten å fryse, for jeg vil ut! Jeg er lei av å sitte inne og vente på at det skal bli fint vær igjen!

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende