Bak døren står jeg musestille og kjenner spenningen stiger mens jeg venter på at kamera skal begynne å rulle. Går gjennom scenen i tankene og ser for meg bevegelsen i riktig rekkefølge. Må passe på at jeg ikke skader ham tross alt… Jeg ser at han kikker nervøst rundt seg, selv om han prøver å stå rolig å vente på det som skal skje.

Action!
Jeg kaster meg over ham før han får summet seg og fanger det lille krapylet i en kjapp bevegelse. Smiler fornøyd! Dette går jo som en lek! Men scenen må spilles flere ganger, hovedrolleinnehaveren må ha akkurat det rette uttrykket før og mens han blir fanget… Kamera går, det er varmt under de store lampene, men jeg har erfaring fra kampscener med tunge sverd på teateret inni et varmt kostyme, så dette er ingenting i sammenligning. Kjenner fremdeles hvordan det strittet i meg at jeg skulle tape den kampen på scenen, faktisk falle dø om…. trøstet meg med at min motspiller ville vært hakkemat hvis jeg hadde fått herje fritt på scenen og ser for med det lett forskremte blikket første gangen vi gikk gjennom kampkoregrafien, hvor regissøren ser strengt på meg og minner meg om at jeg skal TAPE kampen!

Vel, tilbake til filminnspilling.
Det er varmt, men jeg overlever fint i sykepleier-uniformen jeg har fått utdelt…
Og nei desverre, det er ikke en kledelig liten søt sak, men en ganske autentisk uniform som brukes på sykehjem. Men jeg er i hvert fall stuntkvinne for den slemme skurken i filmen!
Flere scener spiller inn. Hovedrolleinnehaveren prøver å snike seg lydløst bak meg, i en annen scene kravler han over meg…

Nå lurer du sikkert på om du har sett meg i denne filmen? Godt mulig, i hvert fall hvis du har barn… Og jeg kan røpe en stor hemmelighet… hovedrolleinnehaveren er ikke spilt av en, men av mange, faktisk hele ni stykker! Og vi hadde et triks for å lokke ham med på scener han kanskje egentlig ikke ville spille inn… kjeksbiter med kremost på, nam nam, han slikket seg rundt munnen og kunne ikke få nok, hoppet dit godbitene lå gjemt enten det var i lomma mi eller midt på golvet. Og de små beina kilte da han kravlet over meg, det vanskeligste var å ligge helt stille og ikke begynne å flire….

Skal ikke påstå at jeg har en lang karriere som stuntkvinne. Men jeg er dum nok til å si ja til ting jeg ikke helt vet hva er for noe. Og min venninne vet å utnytte slikt. Så da hun trengte en stand-in for sykepleieren i ”Svein og Rotta” GLEMTE hun å nevne noe om at min motspiller var en rotte. Hun sa ikke noe om hvilken film det var en gang, bare at hun virkelig, virkelig trengte meg… og da stiller jeg selvfølgelig opp uten flere spørsmål!

Nå har jeg opplevd at mus og kakerlakker kravler over meg på diverse overnattingssteder, så det den lille kjælerotta var ikke så skummel. Men jeg kunne godt tenke meg å fange noe større neste gang jeg skal være stuntkvinne… gjerne en stor og farlig mann!
Må kanskje trene litt mer før jeg får slike store oppdrag… noen som melder seg som frivillige?
: DD

Tips oss hvis dette innlegget er upassende