Hva gjør en søt liten pike på 17 år som ikke har klart å få seg sommerjobb? Emigrer til storbyen sammen med noen venninner for å prøve lykken…

Året er 1995. Tonje, Wenche og Isdronningen setter seg på toget til Stavanger og satser på at sjarmen og sangstemmer skal skaffe dem mat på bordet og opplevelser de sent vil glemme! De har øvd inn flere trestemte sanger og de to mest musikalske har til og med tatt med seg tverrfløytene sine med et innøvd repertoar. Søte sommerkjoler er i bagasjen og håret sirlig flettet (i hvert fall på en av oss….) Alt er tilrettelagt for en artistkarriere i en ukjent storby!

Etter grundig research i  byens gater finner vi et passende hjørne i en gågate der flere gater møtes og okkuperer plassen. Dette var før sigøynere invaderte Norges hovedgater med trekkspill og konkurransen var ikke særlig stor. Fløytekassen blir lagt ut som betalingskasse og det synges gjennom de innlærte sanger. Smilene sitter løst og det blunkes forsiktig til forbipasserende. Kronene ruller inn. Wenche imponerer med litt magedans som pauseinnslag. Og Isdronningen vindushopper mens de to andre går gjennom noen klassiske stykkene for to fløyter. Etter noen timers innsats sier jentene seg fornøyd og teller opp kronestykkene. Det er nok til mat og drikke og de vandrer tilfredse med loff og ferske reker til nærmeste park og fjaser og drømmer om fremtiden. Selvfølgelig skal de bli berømte musikere eller skuespillere. Helst begge deler. Dette var før Idol kom, ellers hadde de vært selvskrevne deltakere i dette programmet! Men audition hadde de selvsagt mye erfaring med (riktignok med varierende resultat), nervepirrende sang- og dialog-prøver til noen norske spillefilmer og lokale musikaler. De var i sin beste alder og kunne klare hva som helst, ingen grunn til å være sjenerte! Men nå var jentene deilig døsige i solen og mette etter å ha brukt opp dagens fortjeneste.

Om kvelden krøp de sammen i det lille teltet de hadde tatt med seg. De hadde fått lov til å slå det opp i hagen til foreldrene til en venninne av en kusine til en tante av Tonje (eller noe sånt…) . De snakket selvsagt om gutter. Og litt om fortiden. Isdronningen tenker på at hun nå er i byen der Maria opprinnelig kom fra. Før hun dro verden rundt sammen med sine foreldre og havnet i samme landsby som Isdronningen. Og dessverre aldri kom videre derfra. Wenche nikker gjenkjennende og sier at hun har lest om Maria i et kristen ungdomsblad. Og at hun gråt da hun leste at jenta ble syk og døde da hun var 10 år. Isdronningen synes det er rart å høre at Wenche gråt for hennes venninne. Men litt fint at noen andre i hvert fall har hørt om henne!

Dagene går. Det synges og spilles. Og jentene synes de får ganske bra betalt for noen timer med underholdning. I hvert fall i noen dager. Kanskje det ble en uke. Så var karrieren som gateartister over. Berømmelsens rus var over. Og alle dro hver til sitt.

Du lurer sikkert på hva som skjedde med de tre venninnene? Ble de berømte? Hvilke store endringer har skjedd med dem siden okkuperingen av et gatehjørne i Stavanger? Er de fremdeles venner? Ble det en gjenforeningsturne?

Tja. I følge facebook er de i hvert fall venner. Og de to fløytistene fikk begge konservatorieutdannelse selv om ingen av dem jobber som musikere i dag. Den største synlige forskjellen på den gang og da (foruten litt mer smilerynker) er at Isdronningen ikke lenger har fletter. Tonje gikk plutselig fra en A-cup til ballong-størrelse og Wenche fant ut etter et havarert ekteskap at hun foretakk kvinner og flyttet sammen med sin utkårede til en øy langt utenfor allfarvei! Tonje gjennomgikk også en dramatisk endring fra et overstadig forbruk av menn, alkohol, narkotika og shopping til medlemskap i diverse anonyme foreninger og la til og med fløyta på hylla. Men jentene ler fremdeles når Tonje forteller om den gangen hun hadde konsert for byens politikonstabler i en svært ruset tilstand med godsaker på innerlomma uten av noen hadde mistanke. Men de var kanskje mer fokusert på hennes store fordeler.  

Isdronningen vurderer om det ikke snart er på tide med en gjenforening? Men egentlig tror hun at trioen ga seg mens gateartistkarrieren var på topp, hun stiller seg tvilende til at dagens gateverdi kan ha økt noe særlig…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende