Jeg smiler sjenert når han kysser meg i heisen og trekker nesten hånden til meg når han holder i den utenfor, der alle menneskene er… Han ler av min fjollete oppførsel: «Du er indisk i hodet!» Jeg ler også, og tenker at jeg er jo ikke indisk, og uansett trenger jeg ikke å bry meg om hva de tenker! At det er uanstendig å holde hender. At vi er noen tåpelige utlendinger. Spesielt siden han går i shorts så de hvite leggene skinner opp. Ingen voksne indere ville funnet på å gå i shorts inne i byen, uansett hvor varmt det blir! (mer…)
Arkiv for mars, 2009
Dristige kjærestepar gjemmer seg vekk i parken!
Mye av ALT! Happy hour for alle bortsett fra de hellige kuene…
Etter en måned i India er det på tide å teste noe annet enn nanbrød og chicken tikka masala… Isdronningen begynner med å bestille en Ultimate Margarita, mens følget prøver seg på en Long Island Ice Tea. Det de ikke var klar over var at de har entret den magiske HAPPY HOUR og får to drinker for prisen av en… og dermed er bordet fullt av coctails! Isdronningen smaker like godt på begge drinkene samtidig!
PedoKurt, en husfar til besvær!
Jeg har hatt mange husmødre, men bare en husfar under min oppvekst. Jeg var ikke særlig begeistret for husmødrene, de forsto meg ikke. De synes jeg var en hissig og vrang unge. Kurt var speiderleder og kjeftet aldri på meg. Han ga meg komplimenter for de lange fine flettene mine og fortalte historier rundt leirbålet. Men en dag fikk jeg likevel en god grunn til å klippe ham ut av alle bildene mine. I 1990 ble han dømt til et lengre fengselsopphold for å ha produsert og distribuert barneporno…
Mission accomplished!
Jeg ser på kursbeviset foran meg. Det har flotte ornamenter langs kantene og signaturer fra instiuttledelsen. Det ser viktig ut. Og det er viktig på en måte. Det føles så bra at jeg har fullført, at jeg klarte å gjennomføre de samme oppgavene som dataingeniørene selv om jeg har en helt annen bakgrunn. Et prosjektstyringsverktøy. Merker at det klør i hendene etter å planlegge prosjekter, budsjettere og delegere oppgaver… Jeg får stadig mer lyst til å få en lederstilling igjen. Men ikke enda. Gå sakte, men sikkert fremover, et steg om gangen. Jeg har fremdeles ikke den styrken og selvtilliten som jeg engang hadde, og må fylle på litt til før jeg er klar for store utfordringer igjen. (mer…)
En usømmelig Isdronningen får streng beskjed om å kle på seg!
Det var en deilig sommerdag… godt over 30 grader… Isdronningen og Mr. Wolf bestemmer seg for å ta en tur på stranden. Etter 7 timer i bil (avstandene er noe store i dette landet) ankommer de den rolige lille feriebyen Pondicherry, som for inntil 50 år siden var kolonisert av franskmenn. Her kan man spise fransk mat i restaurantene og nyte god importert vin eller til og med et glass cognac!
De bestemmer seg for å ta båten ut til Paradise Beach som i følge guideboken er et flott sted for solhungrige badegjester.
Isdronningen vurderer å kjøpe nytt undertøy på det lokale markedet…
Kanskje et sett med truse og singlet til min kjære?
Livredd indisk brud bæres ned trappen av tre onkler!
Det er ikke hver dag man er invitert i indisk bryllup, og Isdronningen står tidlig opp for å drapere sin nyinnkjøpte silkesaree på riktig måte. Invitasjonen er nydelig trykket med glitter og parfymert papir, det spares ikke på noe når et par fra Brahmin-kasten skal gifte seg!
Bryllupsdagen er valgt ut i fra horoskop, slik at paret gifter seg på en heldig dag. Og paret som begge kommer fra den bedre delen av indisk middelklasse har vokst opp i hver sin del av verden, henholdsvis USA og Australia. Nå møtes de her for å delta i sitt arrangerte ekteskap. Dette er riktignok er moderne arrangert ekteskap. Paret har møtt hverandre på forhånd og godtatt giftemålet.
Bruden er ferdig sminket og har fått på seg en nydelig gullsaree og er nedlesset med gullsmykker i hår og rundt armer og hals:
Isdronningen shopper saree i feberrus…
Noe må jeg skylde på siden jeg endte opp med to sarier i stedet for en slik planen var…
Jeg hadde faktisk feber. Og ville ikke gått på shopping hvis ikke det var for at jeg faktisk måtte. Det er ikke ofte en kvinne kan si at hun ikke har noe å ha på seg og at det faktisk er sant! Men da jeg fikk beskjed om at jeg skulle være med i indisk bryllup to dager senere var det bare å innse at garderoben min ikke inneholder et passende antrekk. Så jeg dro meg med mann og lommebok på jakt etter fargerike silkestoffer som faller mykt rundt kroppen når de er drapert riktig. Ååååååååååååh så mye fint å velge mellom! Rosa, blå, smaragdgrønne glatte stoffer glir mellom fingrene mine mens jeg studerer gullbroderiene eller de flotte innvevde mønstrene og kjenner på forskjellen mellom sateng og georgette eller en crepe. Salgsdamen finner ut hvilke stoffer og farger jeg liker best og viser meg uendelig mange alternativer. Jeg faller for en flott glansfull saree i grønn og gull som er vevd slik at jeg kan bruke den på begge sider. Min mann er enig. Denne vil passe fint i et bryllup. Så får jeg øye på en mørkeblå sari i florlett stoff med lekkert gullbroderi… kanskje den ville passet enda bedre? Jeg må se begge drapert på meg. Men klarer ikke å bestemme meg. De er så utrolig fine begge to! Og salgsdamen gjør ikke valget enklere for meg. Neida, ikke noe problem å sy ferdig to topper til neste dag. Og det kommer sikkert mange flere anledninger hvor jeg vil trenge en saree! Jeg er overbevist! Og varm i hodet. Mitt sorte belte i shopping har igjen vist seg å være dødelig farlig for lommeboken…
Husfruen og hushjelpen
Jeg ser på hushjelpen som vasker over gulvet og rydder på kjøkkenet. Ser på. Det føles underlig. Dette er oppgaver jeg fint kunne gjort. Kanskje føler at jeg burde gjort. Men det er ikke slik det fungerer her. De som har penger forventes å ansette tjenere til ulike formål. Det er så mange som trenger jobb. Når man har råd til å betale noen får å gjøre en tjeneste er det sosial forventet at man gjør det. Hvis ikke er man gjerrig. Så hushjelpen setter på vaskemaskinen, tørker støv og rer opp sengen. De klærne jeg vil ha strykt leverer jeg i resepsjonen, slik at klærne kommer perfekt nystrykne til leiligheten senere på dagen for en håndfull rupies. Hvis jeg skal noe sted kan jeg få sjåføren til å kjøre meg. Det føles mer naturlig siden jeg uansett ikke kunne kjørt i denne trafikken her nede (og spesielt siden jeg ikke har sertifikat). Men å se på at en annen rydder etter maten jeg har spist hjemme hos meg selv og vasker klærne mine mens jeg egentlig ikke har noe å gjøre har jeg ikke helt vent meg til…
Jeg taster videre på maskinen min og later som om jeg skriver på noe viktig.











