Det er ikke hver dag man er invitert i indisk bryllup, og Isdronningen står tidlig opp for å drapere sin nyinnkjøpte silkesaree på riktig måte. Invitasjonen er nydelig trykket med glitter og parfymert papir, det spares ikke på noe når et par fra Brahmin-kasten skal gifte seg!

Bryllupsdagen er valgt ut i fra horoskop, slik at paret gifter seg på en heldig dag. Og paret som begge kommer fra den bedre delen av indisk middelklasse har vokst opp i hver sin del av verden, henholdsvis USA og Australia. Nå møtes de her for å delta i sitt arrangerte ekteskap. Dette er riktignok er moderne arrangert ekteskap. Paret har møtt hverandre på forhånd og godtatt giftemålet.

Bruden er ferdig sminket og har fått på seg en nydelig gullsaree og er nedlesset med gullsmykker i hår og rundt armer og hals:

Det er livlig i lokalet. Folk går frem og tilbake og prater med hverandre samtidig som de følger med på vielsen. Det er både høytidelig og avslappet atmosfære på samme tid. Alle damene har pyntet seg i vakre silkesareer, mens de fleste mannfolka kommer i bukse og skjorte som om de skulle dratt på jobb og ikke i et bryllup. Hele tiden spiller det lille orkesteret suggerende toner og rytmen akserelerer hver gang det nærmer seg et klimaks i vielsen, slik at det er lett å følge med.

Prestene gjør seg klare til å foreta sermonien som tradisjonelt har tatt 2-3 dager, men nå av uliker grunner har blitt effektivisert til å kun vare 2-3 timer…

Det er mye symbolikk i indiske bryllupssermonier, og alle i familien deltar i ulike roller. Så på mange måter er det ikke bare paret som gifter seg med hverandre, men hele familiene deres.

Sermonier kan noen ganger minne om et type skuespill. Her er brudgommen ute på en “pilgrimsreise” for å tenke seg om før han takker ja til bruden. Han går gjennom hele lokalet og brudens familie følger etter ham for å stoppe ham og “overtale” ham til å gifte seg:

Bruden bæres ned trappen av sine tre onkler for å møte sin brudgom og gjennomgå første del av vielsen:

litt nervøs….

En stor huske dekorert med blomster står klar til at brudeparet skal sitte sammen her. Et grønt stoff holdes opp foran brudgomens ansikt så han ikke skal se bruden som bæres ned til ham før han står rett foran henne. Tradisjonelt var dette første gang paret noengang så hverandre. Det var tilfelle med brudens besteforeldre, som selvfølgelig fremdeles er gift.

Brudeparet smiler og ler mens de legger blomsterkranser rundt hverandres hals:

Brudeparet sitter sammen på husken:

Familiebilde etter første sermoni er over:

Siden paret selvfølgelig ikke har giftet seg før må de instrueres i hver minste detalj på hva de skal gjøre og hvordan de skal ta i mot ulike velsignelser:

Bruden sitter på farens fang som et symbol på at han gir henne i fra seg:

Gjestene kommer med gaver til paret. Brudens familie og venner gir vanligvis smykker og sareer, mens brudgommens familie gir penger:

Brudeparet sitter med noen av sine gaver og symbolske gjenstander foran seg:

Bruden får et gullsmykke rundt halsen som tegn til at han tar henne som sin ektefelle. Smykket kommer hun til å bruke hver dag resten av livet:

Ilden som er tent skal paret går rundt 7 ganger før de er gift mens de utfører ulike ritualer, som her når bruden trør på møllesteinen (legg merke til at bruden har skiftet til en rød saree før den siste delen av sermonien):

Bruden står med den ene foten på en møllestein for å markere hennes tilhørighet til kjøkkenet:

Etterpå serveres det middag til alle gjestene på palmeblad. Ris og mange ulike sauser, linser og ulike vegetarretter og søtsaker. Det var sikkert over 20 forskjellige småretter og smakte fortreffelig!

En av gjestene nyter middagen. Siden hun er vestlig og det antas at hun ikke kan kunsten å spise med fingrene, har hun fått utdelt en liten plastskje:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende