Jeg har hatt mange husmødre, men bare en husfar under min oppvekst. Jeg var ikke særlig begeistret for husmødrene, de forsto meg ikke. De synes jeg var en hissig og vrang unge. Kurt var speiderleder og kjeftet aldri på meg. Han ga meg komplimenter for de lange fine flettene mine og fortalte historier rundt leirbålet. Men en dag fikk jeg likevel en god grunn til å klippe ham ut av alle bildene mine. I 1990 ble han dømt til et lengre fengselsopphold for å ha produsert og distribuert barneporno…

 

Dette var mannen som hadde fått den ansvarsfulle oppgaven å passe på over 20 barn som var langt borte fra sine foreldre. I mitt tilfelle, 3 dagsreiser unna… Snakk om å sette en ulv til å vokte lammeflokken!

 

I tre år var han min husfar, og jeg hadde aldri mistanke om at noe var galt. Likevel var jeg ikke sjokkert da jeg fikk beskjeden om straffesaken. Kanskje fordi jeg allerede hadde lært at mye desverre ikke er som det bør være og at verden kan være et grusomt sted, selv for små barn. Det var vanskelig å sjokkere en 11-åring som hadde sett mer enn hva barneøyne bør se. Men kanskje var det likevel ikke bare derfor jeg ikke lot meg overraske over at nettopp Kurt ble dømt for pedofili.

 

En gang så jeg et bilde som jeg syntes var merkelig. Et bilde som gjorde meg sjenert og fikk meg til å se bort. Sammen med noen av de andre barna var jeg på besøk hjemme hos Kurt. Nysgjerrig som jeg var bladde jeg litt i et av fotoalbumene som lå fremme. Det var bilder fra ulike steder, fra fjellturer, av de lokale nabobarna som lekte eller stirret lett forskremt inn i kamera og fra livet på internatet.

 

På et av bildene var det tre nakne barn. Tre barn som jeg kjente. En av dem gikk i klassen min. De sto i dusjen, sannsynligvis etter en gymtime. Et av barna stirret inn i kamera, tydelig misfornøyd. Jeg forsto umiddelbart at dette var et bilde som barna ikke hadde ønsket at jeg skulle se. Eller antagelig at ingen skulle se. Et bilde som ikke burde blitt tatt overhodet! Men voksne vet best. Så jeg tenkte ikke mer over saken, vurderte ikke om det kunne være unormalt å ta et bilde av små barn som dusjer. Bare bladde sjenert og raskt videre.

 

Jeg vet ikke om han noen gang forgrep seg på noen av barna som bodde på internatet. Det har i så fall ikke kommet frem i offentligheten. Det var ikke det han ble dømt for. Han hadde fotografert flere nakne barn. Hva han hadde gjort med dem utenom å fotografere vet jeg ikke og har heller ikke tenkt å fundere over saken. Men han ble dømt. Fordi bildene ble distribuert i et nettverk av menn som tenner på å se slike bilder.

 

Mine foreldre var sjokkerte og angret bittert på at de hadde latt deres barn være i varetekt hos en slik mann Min bror tegnet hatbilder av Kurt. Jeg klippet hodet hans ut fra bildene i albumet mitt. Men sporene sitter der enda. Både i albumet og langt bak i hodet mitt. Jeg lærte tidlig at man ikke bare skal passe seg for fremmede menn… de virkelig skumle er de som man har all grunn til å stole på!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende