Jeg smiler sjenert når han kysser meg i heisen og trekker nesten hånden til meg når han holder i den utenfor, der alle menneskene er… Han ler av min fjollete oppførsel: «Du er indisk i hodet!» Jeg ler også, og tenker at jeg er jo ikke indisk, og uansett trenger jeg ikke å bry meg om hva de tenker! At det er uanstendig å holde hender. At vi er noen tåpelige utlendinger. Spesielt siden han går i shorts så de hvite leggene skinner opp. Ingen voksne indere ville funnet på å gå i shorts inne i byen, uansett hvor varmt det blir!

 

Reiselystne nysgjerrige nordmenn har gjerne studert antropologi eller i hvert fall lært om relativismen, at det som kan være en akseptert handling et sted er uhørt et annet sted i verden. Rett og galt er ikke så objektivt som vi har blitt opplært til. Og derfor gjør man gjerne en innsats for å knekke kodene, lære om hva man skal si, hvordan man bør kle seg og oppføre seg, lære om lokale skikker.

 

Men det er egentlig ikke slik. Ikke for meg. Jeg går ikke bevisst inn for å lære om disse fremmede skikkenene. Jeg ser nesten automatisk hva de tenker. Jeg trenger ikke å spørre hva som er riktig oppførsel fordi jeg oppfatter det intuitivt. TCK, third cultural kid, det er betegnelse på en som har vokst opp i en annen kultur enn h*n egentlig hører hjemme, en kameleon som kan skifte kulturell ham etter forgodtbefinnende. Det høres kanskje utrolig lettvint ut? Og det er mange fordeler ved å kunne skifte identitet, feks er det lett å flytte på seg eller gjør forretninger med folk i andre land, det oppstår sjelden misforståelser pga kultur. Men likevel, å skifte mellom identiteter ubevisst er kanskje ikke bare positivt? For hva er meg og hva er adopterte holdninger og oppførsel?

 

Første gangen jeg møtte Pramod og hans kone på flyplassen gikk det få minutter før vi skravlet i vei som gamle kjente. De sa at de hadde vært litt nervøse før de hentet meg, at jeg skulle være som de andre amerikanske eller engelske kundene. Eller som min kollega de allerede hadde møtt. Men jeg var jo som dem! De syntes til og med at mitt ansikt så indisk ut og at jeg passet naturlig inn i salwar kameez, som jeg alltid bruker på jobboppdrag her nede. Jentene på fabrikken flokket seg rundt meg og ville at jeg skulle drikke te med dem i pausene, inviterte meg med hjem til middag. Beundret den vakre nye drakten min. Fordi jeg snakket direkte til dem når de jobbet og jeg lurte på noe. Eller gav kommentarer på hvordan en søm skulle endres og sa klart i fra når plagget ikke var bra nok. Men roste dem på deres eget språk når de endelig fikk det til!

 

Etter en lang arbeidsdag kjørte vi til restauranten og spiste et herremåltid av indiske retter, mens vi skravlet videre. Jeg så på nabobordene at de drakk Kinfisher, indisk øl. Umiddelbart savnet tungen min smaken av det kalde ølet, men jeg vurderte ikke en gang om jeg kunne bestille en. Indiske kvinner drikker ikke alkohol. I hvert fall ikke anstendige, respekterte kvinner! (Det er anderledes i mer moderne miljøer, men i mindre byer er det fremdeles slik).

 

En kveld spiste jeg middag sammen med både indere og andre utlendinger. Jeg følge meg dratt i alle mulige retninger. For hvilke koder skulle jeg følge? Europeiske eller indiske? Og det kan være plagsomt å forstå alle misforståelsene som ruller frem og tilbake over bordet, se hva de tenker om hverandre. Høre de tåpelige kommentarene som ville vært helt akseptable et annet sted.

 

En dag bestemte jeg meg for at jeg vil ha en øl! Og en whisky etter maten. Selv om det ikke er akseptabelt. Jeg valgte å bryte kodene fordi jeg ville være meg, selv om det kunne skape avstand. Jeg begynte å legge merke til hvorfor jeg hadde glidd rett inn i indiske miljøer og vurderte mer bevisst hvilke kulturelle skikker jeg ville ta til meg og hvilke koder jeg ville bryte. Men likevel, etter flere år kommer av og til mitt indiske hode opp… som når jeg blir sjenert over at han kysser meg offentlig. Selv om jeg egentlig ikke er særlig sjenert…det er bare den indiske isdronningen som et lite øyeblikk glemmer at hun er europeisk…hehe

Tips oss hvis dette innlegget er upassende