Kanskje jeg heller burde rydde enn å skrive? Men det er rotete i hodet mitt også. Jeg liker ikke å stoppe opp og oppdage at noe gjør meg trist. Spesielt når jeg ikke synes det er grunn til å være trist. Hvordan kan jeg vite om jeg faktisk mistrives med situasjonen eller om det bare er hodet mitt som har slått seg vrang igjen? Og hvordan skal jeg unngå å havne her hele tiden?

På sidelinjen… det føles ikke som om jeg passer inn eller at jeg noen gang vil gjøre det. Kanskje fordi jeg ikke egentlig har lyst til å passe inn akkurat her, jeg liker ikke rammene. Men det er her jeg er, og jeg kan ikke gjøre annet enn å kjempe i mot rammene, tøye dem for å gi meg selv mest mulig armslag til å sprudle av ideer og initiativ. Det er her jeg har valgt å være, i gode øyeblikk ser jeg mulighetene fremfor begrensningen. Det er bare ikke et godt øyeblikk akkurat nå.

Kanskje omgivelsene er feil? Men jeg har flyttet meg selv så mange ganger at det er mer nærliggende å tro at det jeg er som feil i forhold til omgivelsene. Jeg trives ikke med å tilpasse meg, selv om kameleon-overflaten min ironisk nok er en av mine beste egenskaper. Jeg vil ikke gå i ett med bakgrunnen. Jeg vil stråle i forgrunnen… Er det for mye forlangt?

Jeg trekker meg tilbake. Til sidelinjen. Studerer de andres oppførsel og vurderer hvor jeg skal plassere meg selv.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag var siste dag på jobben, mandag begynner nye utfordringer! Men det var ikke grunnen til at jeg fikk kake til lunsj. Jeg har bursdag!!! Og ikke nok med det, i dag er det nøyaktig et år siden jeg ble samboer. Er det rart jeg smiler stort?

God helg! Håper min lykke smitter over på alle blogglesere : )

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det finnes en debut for alt. Også for hamburgere. Året var 1988. Den unge piken var ankommet en virkelig storby. En by hvor landhandel var byttet ut med store kjøpesentre. Hun gledet seg over å ta rulletrapp mellom etasjene der drømmer kunne kjøpes. Klær til barbiedukker og klær til en usedvanlig høy 10-åring var en del av skattejakten. Hun frydet seg over å kunne prøve de matchende draktene i dameavdelingen. Etterpå hjalp hun sin bror med å velge bip-bip-spill hvor noe som skulle forestille en bil kjørte rundt på den lille skjermen.

Dette var noe annet enn rismarker, høye fjell og tordenvær mot blikktak. Dette var storbyen med forgylte templer, neonskilt og unge thailandske damer i hendene på eldre hvite menn. Men det som gjorde evig inntrykk var et danseband og en hamburger.

Kan du huske hvordan det var å smake en hamburger for første gang? Ketchup, sennep og salat som tyter ut på sidene av burgerbrødet mens en liten barnemunn prøver å bite over mer enn en munnfull… Smaken av saftig kjøtt og lukten av et av de kulinariske høydepunkt  i vestlig sivilisasjon. Debuten gjorde minst like mye inntrykk som første gang hun smakte en fristende rød frukt… som viste seg å være chilli.  Men i motsetning til den brennende chillien, gav harmburgeren mersmak. I en hel uke bestilte den unge piken hamburger til middag!

Under middagen fikk hun også en ny kulturell opplevelse. Bandet på scenen var i hennes øyne et popband av dimensjoner, men en funklende stjerne som vokalist. Hun så betatt på det vakre lange håret til vokalisten, det moderne antrekket hennes og lyttet til hver tone sunget på thaiengelsk. Teksten var uvesentlig, det eneste hun fikk med seg var LOVE, men det var sikkert også essensen. Hun drømte seg bort på en scene i verdensmetropolen Bangkok. Hun så seg selv der med en mikrofon mellom sine hender, med fantastiske sceneantrekk og et begeistret publikum. Det var et  eksklusivt publikum i hotellrestauranten… men bandet hadde i hvert fall henne der,  til avveksling fra siklende hvite menn med tatoveringer, store mager og lite hår. 

Det finnes en debut for alt. Også for thailanske hotelldanseband som det svinger av!

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kjøpte en kjole designet av Leila Hafzi i 1999, og den er fremdeles blant mine favorittkjoler. Den selvlærte klesdesigneren er en av veteranene i norsk motebransje og blir stadig mer populær både i Norge og internasjonalt. I år debuterte hun med en brudekjolekolleksjon, til stående applaus fra et begeistret publikum av gifteklare jenter. På Catwalken danset yndige ballerinaer inni mellom brudene som skred rolig frem og tilbake på scenen.

(mer…)

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lady Gaga har allerede oppdaget henne… og nå følger Innovasjon Norge etter og gir Fam Irvoll årets kommersialiseringspris på 100.000 kr.

(mer…)

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Har fått høre at når jeg går inn i et rom ser det ut som jeg har full oversikt og kontroll. Jeg har alltid vært en leder. Tar ansvar når jeg ser at noe må gjøres og synes det er gøy å motivere andre”.

Slik begynte jeg mitt aller første blogginnlegg. Jeg hadde lyst til å bruke bloggen blant annet til å finne ut hvordan jeg kunne utvikle meg som leder. Så ble arbeidspresset for stort og jeg måtte trekke meg tilbake som daglig leder og la andre ta ansvaret. Ingenting blir som det en gang var. Men nå er jeg klar for å prøve meg som leder igjen, i et annet firma. For noen uker siden ble jeg oppfordret til å søke en nyopprettet stilling. I dag spurte de: “når kan du begynne?”

Det  er en mellomlederstilling, noe som passer meg veldig bra fordi jeg kan være med å utvikle organisasjonen, uten å sitte med alt ansvaret. Jeg fikk høre at de har stor tro på at jeg kan bidra til å få bra samarbeid på den nye avdeling og organisere informasjonsarbeidet. Det er en motiverende start! Siden ingen har hatt jobben før har jeg store muligheter til å forme stillingen slik at den blir spennende for meg.  Jeg har allerede flere ideer, de jeg presenterte på intervju ble i hvert fall godt mottatt. Er deilig å kjenne det boble av tiltakslyst og kreativitet igjen!

Det blir antagelig noen innlegg om ledelse fremover. Tar gjerne i mot tips om lederutvikling og temaer jeg kan utforske! Hvordan synes du en god leder er?

Vurdert til: av 23 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mad har nominert meg til den gjeve prisen som det tydeligvis går inflasjon i på bloggen : D

Men så er vi tross alt mange kreative bloggere på VGB, så det skulle bare mangle at det er mange prismottakere!

(mer…)

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vet du hvor du finner et helt rom med vegger dekket av pupper og lår? Det er faktisk et mausoleum som ligger på Slemdal. Et stort rødt murhus med en bitteliten inngangsdør. Emanuel Vigeland passet på å designe en så liten dør at alle må bøye seg for å komme inn til hans evige hvilested. I gangen mellom våpenhuset og selve rommet er urnen hans plassert slik at alle går under den. (mer…)

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Jeg vil flytte tilbake til Sørlandet. Kanskje om et år eller to.

Nå som typen er på plass, følger den biologiske klokken etter, og behovet til å være nærme potensielle barnepassere… Sikkert andre grunner også, men foreldre er i hvert fall en god grunn til å flytte tilbake til hjemstedet.

Jeg hører hva hun sier og tenker, da forsvinner en til. Ikke at jeg ser henne så mye nå heller. De skal tross alt på ski-tur hver helg. Og i det hvite elementet hører ikke jeg hjemme. Jeg passer best med stødig grunn under stilethæler. Noe det er altfor lite av i dette landet! Så kanskje jeg også burde flytte? Ikke til sørlandet, men virkelig sør. Til Italia for eksempel. Tja, jeg har vurdert det før, og hver gang kommer jeg på at kvinner ikke er så likestillte der som vi er i Norge. Så jeg blir her.

Noen må holde fortet. Når alle andre flytter ut til forstedene eller tilbake til hjemstedet passer jeg på at Grønland ikke blir fullstendig overtatt av skumle Mullaher, studenter og svenske servitører. Men hvem skal jeg invitere på besøk når alle flytter vekk? Der hvor en venninne har forsvunnet har alltid en ny overtatt. Men det blir stadig mangelvare av potensielle nye venninner. Jeg møter ingen over en kopp kaffe for å diskutere masteroppgaven lengre. De jeg trener sammen med er jeg på nikk med. De jeg jobber sammen med passer best som kollegaer.

Mens mine venninner skal møte i barselgruppen eller feire 4-åringens fødselsdag er jeg opptatt av andre ting. Det er over 10 år siden mine venninner startet den ekslusive gruppen av unge mødre. Nå er gruppen både eldre og større. Og de som ikke er der allerede har planer om å havne der. Bortsett fra meg. For at jeg noen gang skal havne der, må jeg først overtale meg selv, så typen min, om at det er en god ide. Altså ikke særlig sannsynlig.

Så hvor møter jeg de potensielle venninnene? Kanskje jeg må hive meg på en nettside for venninne-dating? Hvor man taster inn interesser og hva man ser etter i en venninne? Kanskje stiller krav til at hun ikke skal ha barn? : DD

Noen andre forslag?

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vil ta vare på denne følelsen. For første gang på lenge våknet jeg uthvilt, klar for nyte all friheten helgen kan by meg. Jeg krøp oppi sofaen og beskuet verden fra mitt lille hjørne av verden via laptopen. Langsom frokost med bløtkokte egg og en historisk tv-serie. Jeg ser rundt meg i leiligheten, det er ingen papirer som flyter på bordet, ingen hybelkaniner i krokene.

Vanligvis bruker jeg lørdagen på å ta meg sammen og rydde leiligheten. Denne gangen ryddet og vasket jeg allerede på torsdag. Så utrolig deilig å våkne med blanke ark og muligheten til å gjøre akkurat hva jeg har lyst til.

Jeg planlegger en reise. Ser på ulike reisealternativer. Han smiler og sier han har verdens beste reiseagent. Jeg elsker å planlegge! Selv om det bare er en tur til Bergen. Å dra i tankene før reisen begynner er som å dra flere ganger. Jeg ser for meg gatene vi skal gå i, hotellet vi skal bo på, vennene vi skal besøke, det lille vidunderet som skal beskues, mine besteforeldre som ivrig forteller om alle sine aktiviteter over kaffe og kaker… Det blir nok en fin tur!

Men nå skal jeg krølle håret. Vi skal på fest og jeg benytter meg av muligheten til å være langsom foran speilet, slik at krøllene sitter der de skal. Etter flere uker som tjafsete og grå kontordame er det deilig å pynte seg!

God helg alle sammen : )

Vurdert til: av 76 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende