Vet du hvor du finner et helt rom med vegger dekket av pupper og lår? Det er faktisk et mausoleum som ligger på Slemdal. Et stort rødt murhus med en bitteliten inngangsdør. Emanuel Vigeland passet på å designe en så liten dør at alle må bøye seg for å komme inn til hans evige hvilested. I gangen mellom våpenhuset og selve rommet er urnen hans plassert slik at alle går under den. (mer…)
av 17 lesereLukten av røkelse. Nakne føtter sukker lettet ut over at glohete stenheller er byttet ut med svale ganger. Bønner svevende mellom utskjærte ornamenter og en evig gravplass. Utenfor venter det fargerike og støyende, det levende. Likevel, gjennom et vindu i tusen deler, ser alt stille og harmonisk ut. Familien utenfor sitter avslappet og kikker på en myldrende verden, uvitende om fotografen som betrakter dem fra de dødes tempel. Dempet belysning forvandler knallfargede drakter til duse pasteller. En stor åpen plass fanges inne i et vindu. Slik kan det oppleves å se ut gjennom et filter av blomster.
av 76 lesereSynes pauseulv passer bedre enn pausefisker inne på dette slottet!
Av en eller annen grunn synes jeg det passer fint med Sjalles bilde av “Isdronning med ulv” som ble laget en gang i fjor vår… jeg er fremdeles ganske svak for ulver ; P
Akkurat nå tripper jeg rundt meg selv og venter utålmodig på at jeg kan dra ut til gardemoen og være velkomstkomite. Skjer mye denne uka. Blant annet blir jeg tjueelleve år… det må jo feires! Og så skal jeg endelig komme meg vekk fra vinterslapset til sydligere strøk! Har begynt å finne frem min India-garderobe…
Nyt pausebildet!
Kommer plutselig tilbake : )
av 52 lesereJeg lar fingrene mine gli over bøkene som ble stablet inn om hverandre, rett opp fra flytteesker og inn i hyllene. Ingen system. Det fascinerer meg fremdeles å se hvordan to helt forskjellige bøker farger over på hverandre når de står ved siden av hverandre. Den uautoriserte Madonna-biografien ved siden av ”En veloppdragen ung pikes erindringer”, Erlend Loes ”Naiv. Super” ved siden av like alvorlige ”Dead Souls” av Gogol. Og ”The Namesake”, hvor nettopp Gogol som forfatter spiller en viktig rolle og blant annet gir navn til hovedpersonen i boken av Jhumpa Lahiri.
Men det er ingen av disse bøkene jeg plukker frem i dag. Jeg tenker på DD og drar frem den store mursteinen til Elizabeth Kostova, som jeg fremdeles ikke har lest ferdig. Det var den jeg holdt på med da jeg mistet konsentrasjonen. Kanskje jeg snart kan lese videre…
Historikeren: Side 123, setning 5-7:
Denne spesielle kvelden skulle Hedges komme innom meg med utkastene til de to artiklene jeg hadde klart å få ut av oppholdet på Kreta. Han hadde lest dem og rettet på dem, på min forespørsel, for selv om han ikke hadde forutsetninger for å mene noe om etterretteligheten i min fremstilling av handelen rundt Middelhavet i oldtiden, skrev han som en gud, med et imponerende presisjonsnivå, og han hadde ofte foreslått språklige forbedringer i mine arbeider. Jeg ventet meg en halv time med vennlig kritikk, deretter en sherry, og så det takknemlige øyeblikket da sanne venner strekker ut bena foran peisen og spør hvordan det står til.
Jeg savner marmorpeisen som var i den forrige leiligheten min… ikke så mye annet, men akkurat peisen skulle jeg gjerne tatt med meg! Og så ser jeg for meg at DD ville likt å sitte foran den peisen med et glass rødvin i hånden, lyttende til mine vennlig kritiske kommentarer over hennes sosiologiske verk om arketypene i bloggverden…
Tilbake til boksitatet. Historier i historier har alltid fenget meg, sikkert derfor jeg likte så godt å lese Kabalmysteriet. Og i tillegg er blandingen av fiksjon og virklighet fascinerende. Legg til en vampyr og jeg er betatt. Så bibliotekaren Kostova har skrevet en bok jeg gleder meg til å lese ferdig. Hvor jakten på dokumenter og mystiske historier og hendelser drar hovedpersonen rundt i verden i en labyrint av hemmeligheter forbudet med uhellsvanger ondskap skjult i historiens mørke.
Bran Castle, Romania:
av 8 lesereSelskapsleker… ikke helt min stil, men når man blir utfordret av kjernekarer som Snillfant og Villbåstingen må jeg i hvert fall gjøre et forsøk!
Siden det er midt på dagen skjenker Isdronningen seg en god kopp te og strekker seg ut etter boken hun akkurat har begynt å lese (igjen) og slår opp på side 123, setning fem (dette minner av en eller annen grunn om å lete etter et bestemt bibelvers, siden det er den eneste boken jeg kan huske å ha lest med en nummer-teknikk):
Amy Tan “Beindoktorens datter”:
Dette var et av morens gjemmesteder, der hun oppbevarte verdisaker som det kunne bli behov for i tilfelle krig eller, som LuLing sa, ”katastrofe kan ikke engang tenke, så fæl”. Ruth trykket på den ene enden av planken, og se, opp spratt den andre enden, som en dumphuske. Aha! Det slangeformede armbåndet!
Moren til Ruth er en evig pessimist og har brukt hele livet sitt på å vente at hun skal dø. Det kan kanskje ha noe med å gjøre at hun så sin egen mor ta sitt eget liv da hun var 6 år gammel og fremdeles bodde i Kina. Hun forventer alltid det verste!
Isdronningen derimot regner alltid med at ting ordner seg og ser fraværende ut i luften. Hun skal snart ut. Nyte fine høstfarger og sparke i tørt løv. Men først drikke opp teen. Et slangeformet armbånd fra kina? En slik skatt hadde nok hun også likt å finne under en gulvplanke. Riktiknok har hun en mor om er doktor, men hun har vanskelig å se for seg at hennes mor skulle finne på å gjemme en skatt på et hemmelig sted. Men Isdronningen er glad for at hennes mor ikke er særlig overtroisk, og mer opptatt av det som skjer i verden enn etterlivet eller i den åndelige verden. Til å være seriøst kristen, er hun bemerkelsesverdig jordnær. Og det hennes mor er opptatt av nå er en Oslo-tur neste helg. Og Isdronningen har fått i oppgave å finne en kulturell begivenhet som hun kan ta med sine foreldre på. Et teaterstykke kanskje? Det er lenge siden Isdronningen var i teateret. Hun finner frem dagens Aftenposten og undersøker tilbudet i Tigerstaden…
av 8 lesere
Kunne han ikke i det minste malt rette linjer hvis han ønsker å hedre firkanten?
Vi ser på det minimalistiske bildet av flere firkanter inni hverandre og jeg ler høyt over at det første du legger merke til er malerens ujevne linjer! Og lurer på om kunstneren i det hele tatt gjorde sitt gjorde sitt beste for å male rette linjer eller om han ikke gav det en tanke, eller om det har noe å si at de er uperfekte? Om han i det hele tatt kunne se for seg at en IT-fyr en dag mange år etter at bildet ble malt skulle kommentere mangelen på nøyaktighet i en hyllest av noe matematisk? (mer…)
av 9 lesereDarkWings har laget et flott innlegg om en kunster som heter Yoshitaka Amano. Det inspirerte meg til å lete etter flere bilder av ham på internett og jeg har nå valgt ut noen av dem jeg liker best. Enjoy : )
Det første bildet er fra The Dream Hunters serien og viser Morpheus med sin ravn.
“The King Of Dreams had skin as pale as the winter moon and hair as black as a raven’s wing, and his eyes were pools of night inside which distant stars glittered and burned. His robe was the colour of night, and flames and faces appeared in the base of it and were gone.”
av 9 lesere
Siste innlegg
